Mest relevante sider:
  1. Forside
  2. Nyhetsoversikt
  3. Busker og trær til besvær

Busker og trær til besvær

Busker og trær kan være kilde til irritasjon og krangel mellom naboer. Et tre som er til glede for naboen fordi det skjermer for sol og innsyn, kan være sjenerende fordeg fordi det hindrer utsikt og fører til skygge på uteplassen.

Publisert: 24.07.2020 Tekst: NBBL

Hvis man irriterer seg over naboens tre bør man i første omgang ta det opp med naboen. Kanskje kan man komme til en minnelig ordning, for eksempel at treet beskjæres, eller at begge parter er med på å dekke kostnaden ved fjerning. Dersom man ikke blir enige, og den ene parten ønsker å forfølge kravet om fjerning, må saken bringes inn for domstolen. Å gå i gang med beskjæring eller nedhugst selv frarådes på det sterkeste. Dette er straffbart og kan medføre et betydelig erstatningsansvar.
Et eksempel på dette er en lagmannsrettsdom fra 2008 (RG 2008 s. 283) hvor naboen ble idømt en erstatning på kr 65.000 for å uberettiget ha kuttet ned et 10 meter høyt furutre.

Regler for borettslag og sameier

Nabotrær i et borettslag eller sameie omfattes ikke av nabolovens regler, fordi naboloven kun gjelder mellom grunneiere. Spørsmål rundt trær og busker må dermed løses på grunnlag av reglene som gjelder for borettslag og sameier: vedtekter, husordensregler, lovlige vedtak, borettslagsloveneller eierseksjonsloven.
Dersom boligselskapet ikke har fastsatt regler for trær og busker, forholder man seg til bestemmelsene i borettslagsloven eller eierseksjonsloven. Ingen av lovene inneholder regler som konkret omhandler trær, men et generelt prinsipp gjelder: bruken av boligen og fellesarealene må ikke være til urimelig eller unødvendig ulempe for de andre eierne (borettslagsloven § 5-11 første ledd og eierseksjonsloven § 19 første ledd).
Hvis et tre på boligselskapets område er til urimelig eller unødvendig ulempe for de andre eierne, vil det være i strid med loven. Hva som anses som urimelig eller unødvendig ulempe, må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Mindre ulemper må man som nabo finne seg i, men er treet f.eks. i en slik stand at det står i fare for å velte, og dermed er til fare for skade på personer eller eiendom, vil det være ulovlig. Et tre som medfører store skyggevirkninger for en bolig, mye nedfall av blader o.l. vil nok – alt etter forholdene – også kunne anses for å være til urimelig ulempe.

Egne regler i borettslaget eller sameiet

Boligselskapet har anledning til å vedta eget regelverk om trær, mest hensiktsmessig i husordensreglene. I borettslag kan husordensreglene fastsettes av styret (jf. brl. § 5-11), mens det i sameier fastsettes av sameiermøtet (jf. esl. § 19 sjette ledd).
Styret kan få henvendelser fra beboere som mener at et tre bør fjernes. Befinner treet seg på et fellesareal, må styret i utgangspunktet beslutte hva som skal skje med treet. Dette må anses som alminnelig vedlikehold og forvaltning av eiendommen, og således være en del av styrets oppgaver (jf. borettslagsloven § 8-8 og eierseksjonsloven § 40). Det skal imidlertid nevnes at generalforsamlingen/sameiermøtet på vanlig måte har instruksjonsmyndighet over styret i slike saker. Har fellesskapet fattet vedtak om at et bestemt tre skal fjernes eller få stå, eller det er fastsatt generelle retningslinjer i slike saker, må styret forholde seg til det.
Befinner treet seg inne på tilleggsdelen til den enkelte seksjon eller areal andelseieren har fått eksklusiv bruksrett til, står ikke styret like fritt. Men er treet til en slik skade eller ulempe som brl. § 5-1 første ledd og esl. § 19 første ledd legger ned forbud mot eller er i strid med vedtatte husordensregler, kan styret beslutte at treet skal fjernes.

Trær mellom eiendommer for øvrig

Dersom tvisten knytter seg til trær mellom boligselskapets grunneiendom og andre eiendommer, er det naboloven som gjelder. Naboloven har ulike bestemmelser som kan komme til anvendelse på trær og busker.
Det følger av nabolovens § 12 at tre, greiner og røtter som stikker inn på naboeiendommen og som er til nevneverdig ulempe, kan kreves fjernet av naboen. Gjør ikke eieren av treet dette etter å ha fått varsel, kan naboen fjerne dette selv. Står selve trestammen midt i grenselinjen, er det imidlertid ikke slik at den ene naboen på egen hånd kan kutte stammen i grensen. Dersom selve trestammen står midt i grenselinjen anses som eid mellom naboene i sameie. Beslutninger om treet må da følge sameielovens regler.
For trær som står nærmere naboens hus, hage, tun eller dyrket jord enn en tredjedel av trehøyden, følger det av nabolovens § 3 at disse kan være ulovlige etter nærmere bestemte vilkår. Treet må være til skade eller særlig ulempe for naboen, eksempelvis at det skygger for sol eller at treet eller dets greiner står i fare for å velte/brekke og skade personer eller eiendom. Selv om treet oppfyller både avstandskravet og er til skade eller ulempe, er det likevel ikke ulovlig etter naboloven § 3 dersom det er av nevneverdig betydning for eieren å beholde treet. Dette er gjenstand for objektiv vurdering, slik at det ikke er tilstrekkelig at eieren selv mener treet er av nevneverdig betydning for han. Eksempler på nevneverdig betydning er kulturhistorisk verdi, at det er pent å se på og at det skjermer mot innsyn. Treet er heller ikke i strid med naboloven § 3 dersom det er nevneverdig om å gjøre for naturmangfoldet på stedet at treet blir stående.
Selv om treet ikke er i strid med naboloven § 3, kan det likevel være ulovlig, jf. naboloven § 2. Naboloven § 2 inneholder et generelt forbud mot å ha noe på eiendommen som er til urimelig ulempe eller unødvendig skade eller ulempe på naboeiendommen. I rimelighetsvurderingen skal det vektlegges hva som er påregnelig og vanlig på stedet.
Det finnes blant annet et eksempel fra rettspraksis hvor retten la avgjørende vekt på at det omtvistede treet var en del av hagelandskapet som var karakteristisk for dette villastrøket, samt at de negative virkningene av treet måtte anses som påregnelig i den typen strøk. Treet var dermed ikke i strid med naboloven § 2.

Hva med hekk?

Hekk vil i noen tilfeller bedømmes på samme måte som trær og omfattes av naboloven § 3, men dette gjelder bare dersom hekken er over 2 meter. Befinner hekken seg i grenselinjen mellom eiendommene, er den å anse som nabogjerde og lovligheten reguleres da av grannegjerdelova, og ikke av naboloven.